Samfunnsvitenskap og Krig

I høst har det blitt diskutert hvorvidt religionsvitere er tilbakeholdne i samfunnsdebatten, og det har blitt satt spørsmål om hva som skal forventes av de som driver med – i dette tilfellet – religionsvitenskap.  Diskusjonen om (samfunns)vitenskapens rolle, og eventuelle ansvar ovenfor samfunnet og de menneskene som studeres, har blitt «obligatorisk».Det tas for eksempel opp i metodologisk litteratur, men også som argumenter mot analytiske perspektiver. Det viser seg imidlertid at denne problematikken ikke begrenser seg til «intellektuell innflytelse», hvor akademikere gjennom publikasjoner, masse-medier og andre fora, antas å påvirke normative holdninger til leseren av Dagbladet eller tilhørere i en politisk komité. Vi ser f.eks i innlegget om/av Scott Atran, at det også blant religionsvitere finnes en vilje til å påvirke holdninger.

Selv om det tilsynelatende ikke er noen religionsvitere innvolvert, vil jeg allikevel vise til tre artikler som belyser problematikken fra en liten annen side.  Det amerikanske militæret har tatt i bruk antropologer og samfunnsvitere i det de kaller Human Terrain Teams, med den hensikt å bruke fagpersonens innsikt for å bedre kunne «imøtekomme kulturelle hensyn». Dette har følgelig ført til debatt og kontrovers i de amerikanske fagmiljøene. På den ene siden kan det virke som en fordel i militært «forebyggende» arbeid å kunne dra nytte av samfunnsviteres kompetanse og innsikt i konfliktsonene. På den andre siden er det ytret bekymringer hvorvidt denne kompetansen kan brukes i mot lokalbefolkning, og om en slik deltakelse kan få negative konsekvenser for samfunnsvitenskapene.

Army Enlists Anthropology in War Zones  (New York Times)
Antropologer i terrorkrigens frontlinjer?  (På Høyden)
Army Social Scientists Calm Afghanistan, Make Enemies at Home  (Wired)