Tirsdag 28. aug kl. 0900 møtes vi igjen i sofakroken (3. etg. i Øisteinsgt. 3) for å diskutere tema som blir tatt opp i (introduksjonskapitlet til) «Conceptualizing Religion.» Som avtalt har jeg laget noen spørsmål knyttet til kapitlet som kan diskuteres, kom gjerne med flere forslag ved å kommentere på innlegget. Dersom du ikke har mulighet til å kjøpe boka, eller låne den på biblioteket, gi meg et lite hint.
1. Bør ‘religion’ brukes som et analytisk kategori? Skal ‘religion’ heller fungere som en samlebetegnelse for konsepter/kategorier som ‘ritual,’ ‘fest,’ ‘guder,’ ‘myter,’ osv. Er disse termene mindre problematiske enn ‘religion?’ Er det et mål å løsrive seg fra «folk-categories?»
2. Fortolkning/forståelse og forklaring. Hermeneutikeren Wilhelm Dilthey argumenterte i sin tid for et skille mellom naturvitenskapene og humanvitenskapene. Naturvitenskapene former modeller om ‘årsak’ og ‘effekt’ (kausalitet), med andre ord, forklarer hvorfor X skjer, eller hvordan X virker på Y. Humanvitenskapenes modeller fokuserer på produkter av det menneskelige sinn, og prøver å forstå/tolke relasjoner mellom Noe og dens Helhet (kontekstualisering?), men også å avdekke hva Noe betyr for Noen (mening). Er denne distinksjonen klar? Hvilke av disse modellene er viktig(st) i religionsvitenskapen?
3. Vesten Vs. Østen. Hvordan er man ‘etnosentrisk,’ og hvordan er dette et vitenskapelig problem når man skal studere mennesker som er oppvokst med en annen religion, et annet språk, andre vaner, andre omgivelser osv? Hvordan kan man unngå å være ‘etnosentrisk,’ dersom det i hele tatt er mulig?
4. Fotball = Religion? Hva er fordelene/ulempene med å si at 1) Noe er/er ikke en religion, 2) Noe er mer eller mindre en religion?