Category: Religion i Nettavisene

Religion i nettavisene X

Gi meg en hijab! (Dagbladet)

Hvorfor ikke velge Islam? spør Jeanette Sky.

Seksualisering av Gud? (Forskning.no)

Blir Gud seksualisert av å kalles mor? Debatten omkring et kjønnsinkluderende språk i kristen liturgi viser hvor primitive ideer om Gud en del norske teologer har. Det sier teolog Merete Thomassen.

Usikkerhet gir overtro (Forskning.no)

Selv om de fleste betrakter seg selv som rasjonelle folk, er forbløffende mange av oss tilbøyelige til å tro på overnaturlige krefter, magiske ritualer og konspirasjonsteorier.

Memer og Susan Blackmore (Forskning.no)

Susan Blackmore har ingenting imot å sjokkere, og det gjelder for mer enn sveisen. I løpet av den neste timen forklarer hun oss uten den minste blygsel hvorfor Gud er farlig, enten han eksisterer eller ei.

Ser på valdelege muslimar (På Høyden)

Muslimar vert ofte framstilte som valdelege, kyniske barbarar i vestleg populærkultur. Tv-serien 24 er ikkje nødvendigvis noko unnatak ifølge Rolf E. S. Halse.

"-Vitner om et utdatert religionsbegrep" – På Høyden

Kristendom er tatt ut av navnet til det nye religionsfaget i skolen, men er fremdeles fremhevet som noe unikt i forslaget til ny læreplan. Det religionsvitenskapelige miljøet på UiB synes det er uheldig at undervisningen skal ta utgangspunkt i en snever og foreldet oppfatning av religion.

Les mer: På Høyden

Judas, Jesus, Helvete og KRL (Religionsvitere i nettavisene)

buddyjesus.jpg

Mange har sikkert fått med seg debatten i dagbladet hvor de lærde strides om evangeliene som kilder til personlighetene Judas og Jesus. Sentralt i diskusjonen står spørsmålet om validiteten til de ulike tekstene om snekkeren fra Nasaret, og hvilke forutsetninger/hensyn en historiker må ta i studiet av dem.

Det er 55 år siden professor i teologi Ole K. Hallesby holdt sin helvetestale på riksdekkende radio. I forbindelse med jubileumet har Terje Østigård og Hans Egil Offerdal skrevet et innlegg der de etterspør Den norske kirkes standpunkt når det gjelder helvete og hvem som eventuelt måtte havne der.

I forbindelsen med det nye KRL-faget ‘Religion, livssyn og etikk’ har På Høyden intervjuet Dag Ø. Endsjø. Han stiller seg kritisk til regjeringens forslag.

Samfunnsvitenskap og Krig

I høst har det blitt diskutert hvorvidt religionsvitere er tilbakeholdne i samfunnsdebatten, og det har blitt satt spørsmål om hva som skal forventes av de som driver med – i dette tilfellet – religionsvitenskap.  Diskusjonen om (samfunns)vitenskapens rolle, og eventuelle ansvar ovenfor samfunnet og de menneskene som studeres, har blitt «obligatorisk».Det tas for eksempel opp i metodologisk litteratur, men også som argumenter mot analytiske perspektiver. Det viser seg imidlertid at denne problematikken ikke begrenser seg til «intellektuell innflytelse», hvor akademikere gjennom publikasjoner, masse-medier og andre fora, antas å påvirke normative holdninger til leseren av Dagbladet eller tilhørere i en politisk komité. Vi ser f.eks i innlegget om/av Scott Atran, at det også blant religionsvitere finnes en vilje til å påvirke holdninger.

Selv om det tilsynelatende ikke er noen religionsvitere innvolvert, vil jeg allikevel vise til tre artikler som belyser problematikken fra en liten annen side.  Det amerikanske militæret har tatt i bruk antropologer og samfunnsvitere i det de kaller Human Terrain Teams, med den hensikt å bruke fagpersonens innsikt for å bedre kunne «imøtekomme kulturelle hensyn». Dette har følgelig ført til debatt og kontrovers i de amerikanske fagmiljøene. På den ene siden kan det virke som en fordel i militært «forebyggende» arbeid å kunne dra nytte av samfunnsviteres kompetanse og innsikt i konfliktsonene. På den andre siden er det ytret bekymringer hvorvidt denne kompetansen kan brukes i mot lokalbefolkning, og om en slik deltakelse kan få negative konsekvenser for samfunnsvitenskapene.

Army Enlists Anthropology in War Zones  (New York Times)
Antropologer i terrorkrigens frontlinjer?  (På Høyden)
Army Social Scientists Calm Afghanistan, Make Enemies at Home  (Wired)

God on trial

Det er ikke alle som er like fornøyde med sine respektive guder. I dag kan man lese at en amerikansk senator saksøker Gud for å stå bak «fyktsomme flommer, forferdelige orkaner og skrekkinnjagende tornadoer». I 2005 saksøkte en rumensk fange Gud for å ikke oppfylle sine utvekslingsforpliktelser, på tross av høyt forbruk av materielle verdier og bønner. Likedan saksøkte the Tribe of Abraham deres Gud for ikke mindre enn 117 tilfeller av brudd på Pakten. Erstatningsskrav: 4,2 trillioner dollar.

Religion på forskning.no

Lite å gjøre på? Da kan du kanskje se litt på disse artiklene på forskning.no:

«Ateistene slår tilbake»
Hvorfor er vi religiøse? Representerer religiøs tro en biologisk fordel, eller er den mer å regne som et tilfeldig biprodukt av noe annet, og langt mer nyttig? De siste årene har gitt oss en serie bøker som studerer religion som naturlig fenomen.

«Islamistiske bevegelser fremmer vestlige verdier «
Islamistiske bevegelser i Midtøsten bidrar til å fremme vestlige verdier. De representerer ofte moderniserende og demokratiske krefter i opposisjon til korrupte og udemokratiske regimer.

«Kjønn og religion splitter Europa»
Samlingen av Europa under en felles grunnlov viste seg å være et vanskelig prosjekt. En av de største hindringene er religionsstyrte variasjoner i kjønnsroller, mener Jan Erik Grindheim.

«Var Guds stemme en gass?»
Orakelet i Delfi, der prestinner fikk syner fra den greske guden Apollon, er berømt den dag i dag. Forskere har lenge spekulert på om prestinnenes visjoner skyldes gasser. Spørsmålet er bare: Hvilken gass?

«Intelligente tanker»
Essays av folk som Daniel Dennett, Richard Dawkins og Steven Pinker gjør John Brockmans bok ”Intelligent Thought” til en hendig innføring i de viktigste argumentene i kreasjonisme/ID-debatten.