Religion og religiøse entreprenører

Førstkommende Onsdag, 5 september, holder Ingvild Sælid Gilhus foredrag for oss med tittelen; Religion og religiøse entreprenører. Dette som ledd i en rekke foredrag designet for oss religionsstudenter, utviklet av FUR i samarbeid med foredragsholderne. Vi håper og regner med at studentene både ser relevansen og muligheten dette gir oss til å få et dypt innblikk i foreleserens pågående forskningsprosjekt.

Her en beskrivelse av foredraget:

Denne sommeren har media underholdt oss med hvordan Prinsesse Märtha Louise
sammen med en kompanjong har startet kurstilbudet Astarte Education under
mottoet ”Skap mirakler i ditt liv med englene og din egen kraft”. Prinsessen
opptrer med andre ord som en religiøs entreprenør.
Hvordan samvirker religiøse uttrykk med senkapitalistiske verdier? Hvilke
former for det vi kan kalle religiøst entreprenørskap finnes? Hvilke
konsekvenser får et slikt entreprenørskap for religiøse forestillinger og
praksis?

Vi snakkes på AUD R v/ Sydneshaugen skole, kl 18.00 på Onsdag.

Communitas: Benson Saler

Tirsdag 28. aug kl. 0900 møtes vi igjen i sofakroken (3. etg. i Øisteinsgt. 3) for å diskutere tema som blir tatt opp i (introduksjonskapitlet til) «Conceptualizing Religion.» Som avtalt har jeg laget noen spørsmål knyttet til kapitlet som kan diskuteres, kom gjerne med flere forslag ved å kommentere på innlegget. Dersom du ikke har mulighet til å kjøpe boka, eller låne den på biblioteket, gi meg et lite hint.

1. Bør ‘religion’ brukes som et analytisk kategori? Skal ‘religion’ heller fungere som en samlebetegnelse for konsepter/kategorier som ‘ritual,’ ‘fest,’ ‘guder,’ ‘myter,’ osv. Er disse termene mindre problematiske enn ‘religion?’ Er det et mål å løsrive seg fra «folk-categories?»

2. Fortolkning/forståelse og forklaring. Hermeneutikeren Wilhelm Dilthey argumenterte i sin tid for et skille mellom naturvitenskapene og humanvitenskapene. Naturvitenskapene former modeller om ‘årsak’ og ‘effekt’ (kausalitet), med andre ord, forklarer hvorfor X skjer, eller hvordan X virker på Y. Humanvitenskapenes modeller fokuserer på produkter av det menneskelige sinn, og prøver å forstå/tolke relasjoner mellom Noe og dens Helhet (kontekstualisering?), men også å avdekke hva Noe betyr for Noen (mening). Er denne distinksjonen klar? Hvilke av disse modellene er viktig(st) i religionsvitenskapen?

3. Vesten Vs. Østen. Hvordan er man ‘etnosentrisk,’ og hvordan er dette et vitenskapelig problem når man skal studere mennesker som er oppvokst med en annen religion, et annet språk, andre vaner, andre omgivelser osv? Hvordan kan man unngå å være ‘etnosentrisk,’ dersom det i hele tatt er mulig?

4. Fotball = Religion? Hva er fordelene/ulempene med å si at 1) Noe er/er ikke en religion, 2) Noe er mer eller mindre en religion?

Hobgoblin BBQ – Fagfest for Religionsvitenskap!

Fagutvalget ved Seksjon for Religionsvitenskap inviterer til fagfest førstkommende fredag 01. Juni. Augurene har lovet knallbra vær og vi avslutter dermed vårsemesteret ’07 med en spektakulær feiring på området bak HF-bygget (du vet: der Studentradioen har brakkene sine blant annet).

Alle studenter og ansatte ved seksjonen er selvfølgelig velkommen!
Fagutvalget providerer lokalitet, samt «røketelt», Kubb™ og gitarspill. For de som ønsker det: ta med grill og din favorittgrillråvare forutenom ønskede garnityrer. Husk også leskende fludium.

Begivenhetene begynner 20.00.

Dette blir stas!

Vennlig hilsen

Fagutvalget for Religionsvitenskap

The Bergen Workshop on the Study of Religion in Local and Regional Perspective

Invitasjon til internasjonalt symposium ved UiB:
The Bergen Workshop on the Study of Religion in Local and Regional Perspective:
Case Studies from 9 Western European Countries
” (26.-29.6.2007)

I Europa fins det en rekke forskningsprosjekter som undersøker religiøst mangfold i lokale og regionale kontekster. I slutten av juni skal nå for første gang forskere fra 9 vesteuropeiske land (Danmark, England, Finland, Italia, Norge, Portugal, Spania, Sveits, Tyskland) møtes for å diskutere hverandres forskningsprosjekt og felles problemstillinger. Disse er bl.a. sekulariseringstesen og andre former for religiøs endring, ulike former for religiøse markeder, politiske og religiøse konsekvenser av religiøst mangfold, religionenes synlighet i byene, samt grunnlegende metodiske og metodologiske spørsmål.

Symposiet er et tekstbasert diskusjonsforum. Bortsett fra en innføringsforelesning ved Lisbeth Mikaelsson, vil det ikke være foredrag eller innlegg. Alle inviterte deltagere sender inn sine tekster senest 10 dager før symposiet går av stapelen. Disse tekstene, som etterpå skal publiseres, diskuteres ved selve symposiet. Jeg regner med spennende diskusjonsrunder.

Alle som ønsker å delta ved symposiet vil derfor få tilgang til tekstene. Det forventes selvsagt at tekstene leses på forhånd!

Mer om deltagerne og programmet finner dere her:
http://localreligion.uib.no

For å ha kreative diskusjoner skal det ikke være mer enn 20 deltagere ved symposiet. Det vil også være en del felles måltider for å bedre bli kjent med hverandre. Jeg vil gjerne åpne for muligheten at interesserte studenter fra 200- og 300-nivå får være med. (De får da selvsagt lese tekstene og meget gjerne også aktivt delta i diskusjonene.) Vi har et begrenset antall studentplasser. Man kan være med hele tiden eller utvalgte dager (for eksempel en formiddag, en hel dag, eller to dager).

Alle studenter som er interessert i å være med bes å sende en påmelding (senest 30. mai) til
Michael.Stausberg@krr.uib.no

Skriv gjerne litt om dine egne faglige interesser og hvilke dager du ønsker å være med! (Si fra om du er vegetarianer eller har andre matrestriksjoner dersom du ønsker å være med på en eller flere måltider.)

Prøveforelesning og disputas: Gina Dahl

Prøveforelesninger:

Cand. Philol. Gina Dahl vil holde følgende prøveforelesning for dr.art.-graden:

Tid: torsdag 3. mai 2007 kl. 16.30
Sted: Auditorium B, Sydneshaugen skole, Sydnesplass 9

Oppgitt emne:
«Teologiske strømninger innenfor protestantismen (frem til ca. 1750) belyst gjennom geistlige boksamlinger i Norge.»

DOKTORDISPUTAS
Tid: fredag 4. mai 2007 kl. 09.30
Sted: Auditorium B, Sydneshaugen skole, Sydnesplass 9

Avhandlingens tittel:
Questioning religious Influence- Private Libraries of Clerics and Physicians in Norway 1650 – 1750

Opponenter:

1. opponent: Charlotte Appel, Roskilde Universitetscenter, Danmark
2. opponent: Nils Gilje, IKK, Universitetet i Bergen

Leder av komiteen er professor Ingvild Gilhus, IKRR, Universitetet i Bergen.

Settedekan Jostein Børtnes vil lede disputasen.

Adgang for interesserte

Seminar: Buddhisme

Førstkommende Onsdag, 25 april kl 14.15, holder Astrid Hovden og Jostein Reiten to spennende foredrag for oss religionsstudenter:

(1) Vidareføring av tibetanske pilegrimstradisjonar i dagens Lhasa

Lhasa har vore eit viktig religiøst sentrum i Tibet i fleire hundre år, og
rommer eit mangfald av kloster, tempel og heilagstadar. Rituale knytt til byens
heilage landskap blir utført dagleg av pilgrimar og fastbuande, men aktiviteten
er ekstra stor under visse religiøse festivalar. Men i løpet av dei siste tiåra
har Lhasa gjennomgått radikale endringar, og tilhøva for religiøs praksis har
endra seg tilsvarande. Føredraget vil gi eit bilete av feiringa av
pilegrimsfestivalar i dagens Lhasa, og diskutere korleis tibetanske
oppfatningar om heilagt landskap blir opprettholdt og refortolka i konteksten
av dei begrensingane som den kinesiske staten legg for religiøs praksis.

v/ Astrid Hovden

(2) Sosialt engasjert buddhisme – eksempel får ein Kambodsjansk kontekst

Buddhismen i Kambodsja har i åra etter Raude Khmerregimet sitt fall gått gjennom ein langsam revitaliseringsprosess. Talet på buddhistmunkar og tempel har stige til omtrent same nivå som før Pol Pot, men stadig fleire innanfor den kambodsjanske sanghaen er bekymra for det låge kunnskapsnivået blant dei nye munkane som langt ifrå er på same nivå som før borgarkrigen braut ut i 1970.

Kambodsja og buddhismen der går i dag gjennom ein ny moderniseringsprosess og i løpet av foredraget vil eg koma med eksempel på ulike strategiar som buddhistmunkar og buddhistorganisasjonar har teke i bruk for på nytt å legitimere sin status som ein religiøs tradisjon der bidraget til fellesskapet er meir enn tradisjonelle festar og ritual. Desse eksempla vil bli sett i perspektiv ved hjelp av kategorien sosialt engasjert buddhisme.

v/ Jostein Reiten

MERK: Vi snakkes på AUD N, SYDNESHAUGEN SKOLE, KL 14.15 PÅ ONSDAG.

FAGDEBATT OVER TEMAET TOLERANSE

Arrangør: Programstyret for idéfag, HF-fakultetet.
Når: Tirsdag 24. april, kl. 10.15-13.00
Hvor: Aud. 2, Dragefjellet (Jus-bygget)

Lars Fr. H. Svendsen

«Toleranse, ytringsfrihet og respekt.»
Begrepene om toleranse, respekt og ytringsfrihet er forbundet med hverandre, men de kan også kollidere. I utgangspunktet ser jeg det slik at respekten danner grunnlaget for toleransen, som igjen danner grunnlaget for ytringsfriheten. De virker imidlertid også tilbake på hverandre, slik at man vanskelig kan hevde å ha respekt for en person, og samtidig nekte vedkommende ytringsfrihet. Her er det et stort problem at begrepet om respekt i dag brukes vel så mye til å kneble ytringsfriheten som til å støtte opp om den.

Håkan Rydving

”Religion, tolerans och intolerans: ideal och praktik ”
De så kallade världsreligionerna har alla bland sina normerande skrifter texter som används av de troende för att motivera det vi skulle kalla tolerans, men också andra som betonar den rätta tron eller de korrekt utförda riterna och därför inspirerar till olika former av intolerans. Under vissa perioder och hos vissa grupper är det den ena typen av texter som betonas, under andra tider och i andra grupper i stället den andra typen. Det gör temat «religion och tolerans» till en komplicerad historia med många bottnar, och det beror inte minst på att både «religion» och «tolerans» är begrepp som kan förstås på flera sätt. I mitt föredrag ska jag försöka exemplifiera några av de problem man stöter på om man vill studera religiös mångfald med hjälp av motsatsparet tolerans / intolerans.

Knut Venneslan

”Samtidens globaliseringsdebatt i lys av Kants politiske filosofi”
Innlegget tar utgangspunkt i Kant som opplysningsfilosof, spesielt hans tanker om den evige fred og verdensborgerskap. Flere sentrale tenkere i vår egen samtid knytter an til Kant når de tematiserer den politiske globaliseringen. Blant annet skal jeg vise hvordan moderne tenkere som Beck, Held og Habermas posisjonerer seg i forhold til Kant når det gjelder den politiske globaliseringsdebatten. Dette vil samtidig kaste lys over hvor sentral Kants politiske filosofi er også i våre dager.

"Religion" – i två olika sammanhang

Førstkommende Torsdag, 15 mars, holder Håkan Rydving et foredrag for oss med tittelen; “»Religion» – i två olika sammanhang”. Dette som ledd i en rekke foredrag designet for oss religionsstudenter, utviklet av FUR i samarbeid med foredragsholderne. Vi håper og regner med at studentene både ser relevansen og muligheten dette gir oss til å få et dypt innblikk i foreleserens pågående forskningsprosjekt.

Her en beskrivelse av foredraget:

(1) I Sverige ska man i år ge ut en handbok om alla olika religiösa rörelser som finns i Sverige och jag har skrivit det korta inledningskapitlet under rubriken «Vad är religion?» Den första delen av föredraget tänker jag säga något om mina funderingar kring att skriva något vettigt om detta omöjliga tema på «maximalt sex manussidor».

(2) Vid den internationella religionsvetenskapliga konferensen i Stockholm i april är jag inbjuden att hålla ett av plenarföredragen. Som tema har jag valt att ta upp några kritiska synpunkter på kognitiv religionsforskning under rubriken «A Western folk category in mind?». Under den andra delen av mitt föredrag tänker jag med anledning av det uppdraget framför allt säga något om kritik som genre (om att kritisera och samtidigt visa respekt för dem man kritiserar), men också helt kort ta upp några av de aspekter av «the cognitive science of religion» jag finner mest problematiska och mest intressanta.

Vi snakkes på AUD R v/ Sydneshaugen skole, kl 19.00 på Torsdag.